Hva skjer når et selskap går konkurs?

Antallet konkurser er på vei oppover. Men hva skjer egentlig når et selskap går konkurs? 

Når et aksjeselskap går konkurs, er det selskapet som går konkurs, ikke menneskene bak virksomheten. Selskapets aksjonærer har ikke ansvar for aksjeselskapets gjeld, bare for aksjekapitalen de har skutt inn i selskapet. Styremedlemmer, daglig leder, aksjonærer og andre kan imidlertid pådra seg personlig erstatningsansvar for disposisjoner de har gjort med styringen av selskapet. Unntak gjelder også hvis noen av disse har stilt sidegarantier e.l.
    For at en virksomhet skal gå konkurs, må den være insolvent, noe som innebærer å være både illikvid og insuffisient.
    Illikvid betyr at skyldneren ikke har nok penger til å betale regninger og andre forpliktelser i tide. Hvis dette kan ordnes ved å utsette noen betalinger en kort stund, er virksomheten ikke illikvid. Det begrepet brukes bare når mangelen på kontanter vil vare i en viss tid fremover.
    Insuffisient er en skyldner som ikke kan gjøre opp for seg ved å selge eiendeler. Insolvent er virksomheten altså kun dersom den ikke har penger til å gjøre opp for seg og ikke har verdier som kan selges unna for å dekke forpliktelsene.

Ingen automatikk
Bare domstolene kan åpne konkurs hos en skyldner. Det skjer bare etter at noen har begjært åpning av konkurs ved den lokale tingretten der skyldneren bor eller har sitt hovedforretningssted.
    Den som leverer en slik begjæring, må betale det såkalte «rekvirentansvaret» som for tiden er 50 ganger rettsgebyret, tilsvarende 63 850 kroner. Disse pengene kan man få tilbake hvis skyldneren har nok penger til å dekke forpliktelsene i boet, men dette er likevel en risiko.
    Noen behøver ikke å betale dette beløpet, for eksempel skyldneren selv og ansatte hos skyldneren (for eksempel om de ikke har fått lønn eller feriepenger). Når konkurs begjæres av offentlige myndigheter, eller det foreligger en vesentlig offentlig interesse i konkurs, kan retten også gjøre unntak fra regelen om sikkerhetsstillelse. 
    Det er derfor ikke uvanlig at insolvente foretak hangler av gårde helt til de begynner å slurve med å betale inn merverdiavgift eller annet til det offentlige.

Maskineriet sparkes i gang
Etter en konkursbegjæring kaller tingretten raskt inn til et møte mellom skyldneren og den kreditoren som har bedt om konkursen. Dersom tingretten finner at den som begjærer konkurs, har et krav som ikke er sikret med betryggende pant, og dessuten konkluderer med at skyldneren er insolvent, åpnes det konkurs.
    Da opprettes det et konkursbo, som danner et skille mellom skyldneren og skyldnerens økonomi. Selskapets styre og ledelse mister følgelig retten til å råde over alle verdier, penger, bankinnskudd, fast eiendom og andre eiendeler. Samtidig må de gi tingretten, bostyrer og eventuell borevisor alle opplysninger om selskapets økonomiske forhold, samt om selskapets aktivitet og virksomhet før og under konkursen. Dette betyr blant annet at de plikter å samarbeide med bostyrer om kartlegging av boets eiendeler, gi bostyrer tilgang til alle eiendeler ved å overlevere nøkler og bidra til umiddelbart å sikre regnskapsmaterialet. De er dessuten pålagt å finne frem korrespondanse, regnskapsbilag, styreprotokoller og andre dokumenter som kan ha betydning for bobehandlingen og attestere eller uttale seg om lønnskravene fra de ansatte. De må møte på alle skiftesamlinger dersom bostyrer bestemmer det.
    De får heller ikke forlate landet under bobehandlingen uten samtykke fra tingretten, og de plikter videre å peke ut personer som skal møte under registreringen av selskapets eiendeler for å gi opplysninger om disse dersom bostyrer eller tingretten forlanger det. Man kan søke bistand hos advokat, men tingretten og bostyreren kan likevel velge å forholde seg direkte til vedkommende. Slik advokatbistand dekkes ikke av konkursboet.

Advokatene på banen
Ved konkursåpning oppnevner retten en bostyrer, som skal ivareta kreditorenes felles interesser. Bostyreren skal selge skyldnerens eiendeler og undersøke om boet kan fremme erstatningskrav mot noen for å få flere penger til kreditorene.
    Om skyldneren for eksempel har stilt pant for eldre gjeld eller betalt ut store beløp til enkelte kreditorer de siste månedene før konkursen – eller gjort andre ting som er uheldig for kreditorene samlet sett – kan disse betalingene i visse tilfeller bli omstøtt. Reglene om dette er gitt i dekningsloven kap. 5. Konkursen skal kunngjøres i (lokal)aviser og på nettsidene til Brønnøysundregisteret, hvor kreditorene bes om å melde inn sine krav til bostyrer innen en bestemt frist. Hvis det finnes verdier til fordeling blant kreditorene, skal bostyrer først undersøke om kravene er riktige. Bostyreren skal også uttale seg om hvilken prioritet kravet skal ha ved fordelingen av verdiene. Alle kreditorer har rett til å bestride andre krav i boet.
    Under en konkurs kan kreditorene kalles inn for å treffe beslutninger i et møte som kalles en skiftesamling, som er den øverste myndigheten under konkursen. Den ledes av en dommer fra tingretten. Ved uenighet på skiftesamlingen må kreditorene fatte vedtak gjennom avstemming. Her veier stemmene fra kreditorer med størst tilgodehavende mest.

Streng ordning for pengefordeling
Skyldnerens eiendeler skal selges slik at det gir størst mulig utbytte for kreditorene. Når disse midlene skal fordeles, gjelder det klare regler for hvem som får penger først (definert i dekningslovens kapittel 9):
    Massefordringer – utgifter som oppstår under selve konkursbehandlingen, som for eksempel salæret til bostyreren.
    Fortrinnsberettigede fordringer av første klasse – lønn og feriepenger til de ansatte hos skyldneren (underlagt en rekke begrensninger).
    Fortrinnsberettigede fordringer av andre klasse – skatt, skattetrekk, mva, trygdeavgift og andre offentlige avgifter.
    Alminnelige konkursfordringer – hvis det fremdeles er midler igjen i boet, fordeles disse til kreditorer som har krav uten prioritet, «med innbyrdes lik rett» fordringshaverne imellom.
    Etterprioriterte fordringer – disse står helt bakerst i køen. Dette er for eksempel rentekrav påløpt etter åpning av bobehandling, eller fordringer som er avtalt å være etterprioritert.
    Kreditorer som har sikret seg pant i bestemte eiendeler, for eksempel banker, vil komme best ut av konkursen fordi de har førsterett til salgssummen når eiendeler selges. Alternativt kan slike eiendeler bli abandonert til fordel for panthaver.

Usikrede kreditorer
Ofte blir det lite igjen til kreditorer uten pantesikkerhet. Hvis boet ikke har verdier til å dekke utgiftene ved konkursen, skal bobehandlingen innstilles snarest mulig. De fleste konkursbo blir innstilt uten at kreditorene – i hvert fall usikrede kreditorer – får noen dekning.
    Det hører også med til historien at staten har etablert en lønnsgarantiordning ved konkurs, som medfører at arbeidstakere, etter nærmere regler, kan få dekket lønns- og feriepengekrav av staten (som da overtar arbeidstakerens krav mot konkursboet). Lønnsgarantien er begrenset til to ganger folketrygdens grunnbeløp (som per mars 2024 er ca. 237 000 kroner) per arbeidstaker. Det er unntak for daglig leder og eiere i den konkursrammede virksomheten.

Karantenebestemmelsene
Det er ikke ulovlig å gå konkurs, men konkursbehandlingen kan avdekke at skyldneren har brutt loven. Dette skal bostyrer anmelde til politiet, og i grove tilfeller kan det ende med konkurskarantene og/eller annen straffeforfølgelse for overtrederen.
    Bostyret kan, om de finner grunnlag for det, foreslå konkurskarantene for tingretten. Det er styremedlemmene i selskapet og daglig leder som kan ilegges slik karantene, og det kan skje ved mistanke om et straffbart forhold i forbindelse med konkursen – eller når det avdekkes uforsvarlig forretningsførsel. Hovedformålet med konkurskarantene er å stanse personer som stadig er involvert i konkurser.

Tvangsakkord under konkurs
Selskapet kan fremsette forslag til en gjeldsordning i form av tvangsakkord. En tvangsakkord må gå ut på betaling av minst 25 prosent til de uprioriterte kreditorene. Prioriterte krav som lønn og skatt må dekkes full ut.
    Akkordforslaget må godtas av et kvalifisert flertall av kreditorene, regnet i beløp og i antall kreditorer som har deltatt i avstemningen. Dersom samtlige kreditorer samtykker i det, kan selskapet også kreve innstilling av bobehandlingen og tilbakelevering av boet.

Bobehandlingens avslutning
Forslag til godtgjørelse til bostyrer, kreditorutvalg og borevisor skal forelegges styret ved styrets formann, til uttalelse før godtgjørelsen fastsettes av tingretten. Er det ikke midler til å fortsette bobehandlingen, kan tingretten innstille den.
    Alternativt avsluttes bobehandlingen ved at boets midler blir utdelt til kreditorene slik at disse får forholdsmessig dekning. Fortrinnsberettigede fordringer som lønn, krav på merverdiavgift mv. får dog full dekning før det utbetales dividende til ordinære kreditorer. Sagt på en annen måte: Konkursbehandlingen avsluttes når midlene er fordelt eller bobehandlingen er innstilt fordi det ikke er midler til fordeling.

Nysgjerrig på å vite mer om konkurser? Du kan finne mer informasjon (inkludert alt bakgrunnsmaterialet for denne artikkelen) på http://www.konkursradet.no/.