Tett kontakt med regnskapsfører – alfa og omega i  vanskelige tider

Etter Covid-pandemien og etterfølgende krig og inflasjon, sliter flere bedrifter enn på lenge. Det ble åpnet 4517 konkurser i 2023, ifølge SSB. Det er en økning på hele 22 prosent fra året før – og utviklingen ser ut til å fortsette inn i 2024. – Da er det ekstra viktig å ha regnskapsfører med på laget, sier daglig leder Linda Brennbakk i Hattfjelldal Regnskapskontor AS. 

Selv om myndighetene iverksatte flere tiltak for å hjelpe næringslivet over den verste kneika da Corona-pandemien slo inn, har ettervirkningene i form av inflasjon, dyrtid og flere renteoppganger påvirket folks handlemønster. Det gjør at flere næringer nå sliter mer enn vanlig, noe Linda Brennbakk ser i sin egen kundemasse.
    – Det gjelder særlig bransjer som retter seg mot forbrukermarkedet, men med typiske «overskuddsvarer» som pynteting, gardiner, sengetøy og den slags artikler, sier Brennbakk. 
    – Det er nok et uttrykk for at folk har mindre penger mellom hendene til å bruke på ting som ikke er helt nødvendige i dagliglivet, sier hun, og understreker at hennes synspunkter er basert på det hun observerer til daglig. 
    – Jeg har ikke noen statistikk akkurat, men som regnskapsfører danner man seg et inntrykk, sier Brennbakk, som fra kontoret i Hattfjelldal helt sør i Nordland har kunder over hele Norge.
    – Et annet område der det er klart mindre «fart», er i fritidsboligmarkedet. Der var det mange som kjøpte under pandemien, men utviklingen i økonomien har gjort dette markedet mye tregere, sier hun.

Brennbakk tror det fortsatt er mye skam og fortvilelse knyttet til det å slite økonomisk. Ofte kan det dreie seg om bedrifter som har vært i familier i generasjoner, sier hun, der eierne risikerer å se en lang familietradisjon gå tapt.  
    – Det er lett å sette på seg skylappene når ting begynner å butte imot, og mange kommer til regnskapsfører altfor sent, sier Brennbakk. 
    – Det de kanskje ikke tenker på, er at vi allerede har alle tallene og vet hvordan situasjonen er. Regnskapsfører kan bidra med råd og veiledning – fordelen er at regnskapsføreren kjenner bedriften godt fra før av, understreker Brennbakk.

Selv kom hun til regnskapsbransjen fra Skatteetaten i 1998. I 2003 kjøpte hun bedriften hun jobbet i, og i dag er hun daglig leder og eier av Hattfjelldal Regnskap. Forholdet mellom regnskapsforetak og kunde har alltid interessert henne, og i 2004 og 2005 var hun med på et offentlig støttet tiltak via Innovasjon Norge der coaching ble benyttet for å hjelpe småbedrifter til å nå sine mål. 
    I 2005 la NHH fram en forskningsrapport som viser at både kompetansen og verdiskapningen kan økes med bruk av regnskapsførere som strategiske rådgivere. 
    – Småbedrifter sliter med å fornye og øke kompetansen, og de har verken tid eller ressurser til å legge strategier. Eksterne konsulenttjenester er ofte dyre, og ifølge forskningsrapporten, er nøkkelen for disse bedriftene å bruke regnskapsføreren som strategisk rådgiver, sier Brennbakk. 
    – Det har kanskje ikke skjedd så mye etter det, selv om stadig flere regnskapsforetak satser på å utvide virksomheten med rådgivningstjenester overfor kundene, legger hun til. 
    – Men mange ser på regnskapsføreren som en som er der for å utføre lovpålagte oppgaver og tenker ikke over at vi kan være til hjelp på mange måter.

Regnskapsføreren kan nemlig være en stor ressurs for bedrifter som ikke har ressurser til å holde seg med en egen økonomiavdeling. – Det å drive med regnskapsføring er egentlig veldig mye mer enn å produsere et regnskap, sier Brennbakk.  
    – Vi kan også tolke regnskapet og formidle det til kundene våre, og på den måten kan negative signaler fanges opp mye tidligere. Når kontoen først er tom, er det ofte for sent, så her er det viktig å henvende seg til regnskapsfører så snart som mulig dersom man ser en uheldig utvikling, understreker hun.
    – Det blir nesten som med sykdom. Har du koldbrann i foten, må den behandles før den sprer seg til resten av beinet, sier hun. 

Kanskje er det også slik at regnskapsfører kan bli flinkere til å jobbe proaktivt med kundene? spør Brennbakk retorisk. 
    – Det kan nok hende at vi på vår side også kunne blitt flinkere til å ta kontakt dersom vi ser at varsellampene skifter til gult, poengterer hun.
    – Som så mange andre blir også vi sugd inn i en travel hverdag, og det kan nok hende at også regnskapsførere forholder seg mer passive enn de strengt tatt kunne vært på grunn av ressursmangel, påpeker hun. 
    – Uansett er det uheldig at den brede kompetansen regnskapsføreren besitter – både generelt og om den enkelte regnskapskunden – ikke blir utnyttet bedre. Her er det et stort potensial for verdiskaping og effektivisering av driften som går tapt, både for samfunnet og enkeltkunder. Regnskapsføreren er etter min mening en viktig og avgjørende brikke for at småbedrifter skal kunne lykkes med å nå sine strategiske mål, sier hun avslutningsvis.