Bærekraftrapportering: Slik påvirker det små og mellomstore bedrifter

Foreløpig er det bare store virksomheter som må rapportere på bærekraft. Men det påvirker også små og mellomstore bedrifter i leverandørleddet, forteller Martin Gjessing i Vekstpartner AS. 

Regelverket rundt rapportering av bærekraft og klimatiltak er under utvikling. Åpenhetsloven har vært mye omtalt, og skal sikre kontroll over sosiale forhold og menneskerettighetsbrudd nedover i verdikjeden. Den siste i rekken er CSRD-rapportering som kommer til anvendelse i regnskapsåret 2024 og gjelder selskaper med mer enn 500 ansatte og/eller 320 millioner kroner i omsetning eller 160 millioner i balanse. 
    – Det er estimert at 2000 selskaper vil bli berørt innen 2026. Siden det store flertallet av norske bedrifter er små og mellomstore, er det der mengden ligger, sier Gjessing. 

Men selv om de små ikke blir rammet direkte, berøres de av ringvirkningene av regelverket, forteller Gjessing. 
    – For store selskaper omfattes bærekraftrapporteringen nå av revisjonsplikt på lik linje med finansiell rapportering. Noe av grunnen til dette er at bærekraft i økende grad vil bli avgjørende for å vinne anbud der bærekraft utgjør opp mot tretti prosent av beslutningsgrunnlaget, sier han. Det er her regelverket får indirekte konsekvenser for små og mellomstore bedrifter. 
    – Det er svært mange små og mellomstore bedrifter som er leverandører til de store selskapene, og rapporteringskravenes såkalte scope 3 (indirekte utslipp) og 4 (unngåtte utslipp) omfatter verdikjeden til produkter og tjenester man selger. Det innebærer at du som liten eller mellomstor bedrift inngår i en verdikjede som det skal rapporteres på høyere opp i verdikjeden, og de store selskapene vil derfor ønske å sikre seg at din bedrift overholder visse standarder når det gjelder bærekraft, sier han.

Det kan for eksempel omfatte informasjon om utslipp hos leverandørene, som både offentlige innkjøpere og store selskaper vil trenge tall på. Derfor må de som vil være med i gamet sørge for å ha gode rutiner for å registrere og vurdere egne utslipp, selv om de ikke er direkte rapporteringspliktige. 
    – Dette er noe regnskapsføreren kan hjelpe til med, sier Martin Gjessing. 
    – Regnskap Norge har utarbeidet sin egen standard, NSRS (Nordic Sustainability Reporting Standard) – som små og mellomstore bedrifter kan benytte i sin egenvurdering. Denne er basert på flere internasjonale standarder og er tilpasset nordiske selskaper. Standarden hjelper den enkelte bedrift med å utvikle rutiner og forståelse for slik rapportering. 

Standarden ble lansert i februar 2021, og gjør det enkelt å rapportere – for alle.
    – NRSRS Entry Level er utformet slik at alle, inkludert de aller minste, kan komme i gang med bærekraftrapportering og sikre sin konkurransekraft i markedet, sier Gjessing. NSRS er en nordisk standard som er helt gratis, og som regnskapsføreren kan bruke.
    – Det at regnskapsføreren, som i utgangspunktet er ekspert på finansiell rapportering, står inne for tallene bedriften rapporterer, øker troverdigheten og tryggheten for at de dataene som er med i rapporteringen, er korrekte, sier Gjessing.

I tillegg til å være viktig for å kunne sikre seg kontrakter, vil bærekraftrapportering etter hvert også påvirke bedriftens evne til å skaffe seg finansiering, mener Gjessing.
    – EU innfører bærekraft i hele det økonomiske systemet, og rapportering på bærekraft vil etter hvert gjelde alle, spår han.
    – Men vi ser allerede en tendens til at også banker og finansinstitusjoner legger vekt på dette ved utstedelse av lån og kreditter, så det å komme i gang med bærekraftrapportering nå er et nødvendig skritt for alle, sier Martin Gjessing.