En bransje i vekst

Det er gode tider i regnskapsbransjen, konstaterer administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge. Han ser likevel for seg økt vekst i årene som kommer. 

Grunnen er at vi fremdeles ser at det produseres mest klassiske regnskapstjenester – som regnskapsføring, årsoppgjør og lignende. Lønn og HR har sett en markant vekst.  Bransjen kommer også fremover til å tilby flere tjenester som kommer kunden til gode, sier han.
    Bærekraftsrapportering er ett av områdene der Regnskap Norge-direktøren spår vekst. 
    – Vi ser at kravene blir stadig mer omfattende, og selv om direkte rapporteringsplikt foreløpig ikke rammer små og mellomstore bedrifter direkte, er det viktig å forberede gode rapporteringsrutiner. Det vil kreves både av kunder, banker og finansinstitusjoner, og før eller siden vil nok alle bedrifter måtte rapportere til myndighetene, sier han. 
    – Her kan regnskapsføreren være til stor hjelp med sin kompetanse, og Regnskap Norge har, sammen med nordiske søsterorganisasjoner, utviklet en gratis rapporteringsstandard for de som vil komme i gang tidlig, sier han.

Aale-Hansen peker også på generelle utviklingstrekk i samfunnet som vil påvirke små og mellomstore bedrifter – og dermed regnskapsføreres oppgaver. 
     – Både kontrollregime og regelverket blir stadig strengere og mer krevende, og digitaliseringen gjør sitt inntog i stadig større grad, påpeker han. 
     – Regnskap Norge er positiv til et strengt regelverk, men vi roper et lite varsku når det gjelder innføring av nye systemer og krav. Det er viktig at alt er på plass før man begynner å stille krav. Det var ikke tilfellet da digital skattemelding ble innført i fjor, og det skapte problemer for mange. Det tok lang tid å overtale Regnskapsregisteret om at overtredelsesgebyrer måtte ettergis, men til slutt oppnådde vi forståelse, sier Aale-Hansen. 
    – Det er sånt som skaper mye ekstra bryderi og økte kostnader for regnskapsførere og bedrifter, noe som er svært uheldig. 

Noe av problemet, mener Aale-Hansen, er at statlige etater ikke snakker sammen. 
    – Staten er ikke én enhet, men består av mange forskjellige etater med hvert sitt rapporteringsregime. Brønnøysund, Kartverket, Finanstilsynet, Skatteetaten – alle har behov for data og innberetninger. Her er det store muligheter til forbedringer og forenklinger, sier Aale-Hansen. Han er glad for at regjeringen nå har opprettet et eget digitaliseringsdepartement.
    – Det er veldig spennende at det nå er varslet en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Regnskapsbransjen er en teknologibransje, og velfungerende digitale offentlige systemer er avgjørende for at innovasjon og teknologiutvikling i regnskapsbransjen skal gi størst mulig merverdi. Effektiviseringsgevinsten må realiseres både for staten og næringslivet, påpeker siviløkonomen, som mener forenklingsarbeidet er kommet altfor kort.
    – Forenkling bør være stikkord for alle digitaliseringsprosesser. Det er et viktig stikkord for Regnskap Norge og et område vi er sterkt engasjert i. Vi er langt unna målet som regjeringen og stortinget har satt om å forenkle for 11 milliarder kroner ila stortingsperioden. Hvis regjeringen skal lykkes med forenkling, må de se etatene og samhandlingen under ett, sier han.

Samtidig kaster Regnskap Norge-direktøren inn en brannfakkel. Han reagerer på at flere av vedtakene som rammer næringslivet ikke blir godt nok konsekvensutredet.
     – Utredningsinstruksen stiller krav om at nye regler skal konsekvensutredes før de trer i kraft. I det siste har vi sett flere eksempler der dette ikke er gjort – for eksempel den plutselige innføringen av ekstraordinær arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner (nå 850 000). Det er svært uheldig, mener han.
    – Et annet eksempel er forslaget om «monsterskatt» som ble lagt frem, og etter hvert trukket pga. kraftige reaksjoner på urimelig effekt, sier Aale-Hansen. 
    – Det strider mot sunn fornuft at eieren av rorbuer skal fordelsbeskattes for å kunne bruke dem i en tid på året der turister ikke er til stede. Vi er for riktig beskatning av fordeler og goder, men protesterer når regler får uheldig innretning. Vi i Regnskap Norge engasjerer oss fortløpende for at næringslivet skal få det enklere – og det er et arbeid vi kommer til å fortsette svært aktivt, sier han avslutningsvis. 

Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no